De fleste optikere er ansatt i optiske forretninger, men noen er også ansatt i optiske produksjonsbedrifter eller i engrossbedrifter. De fleste av landets øyeavdelinger på sykehus, i tillegg til fylkesvise hjelpemiddelsentraler har også optikere ansatt. Optikeryrket er et omsorgs- og serviceyrke, og en kommer i nær kontakt med sine pasienter. Det foregår en rask utvikling av faget, noe som gjør det både spennende og interessant med en blanding av både teknikk og håndverk.
Optikerens utdannelse
Optikeryrket har lange tradisjoner fra en utdanning med håndverksmessig tilknytning. Optikeryrket har imidlertid endret seg til å bli et helsefag og dagens utdannelse er dermed rettet mot optikerens primære oppgave som helsearbeider, og reguleres av loven om helsepersonell m.v. Yrkestittelen optiker er i dag en beskyttet tittel som minimum oppnås med bakgrunn i en høyskoleutdannelse i optometri.
Optikerens arbeidsoppgaver
- undersøkelse og konsultasjon i forbindelse med optiske og funksjonelle synsfeil.
- behandling av slike synsfeil med optiske hjelpemidler eller synstrening.
- rådgivning og tilrettelegging av synsmiljøet.
- henvisning til lege/øyelege av pasienter med behandlingstrengende øyesykdommer eller andre sykdommer av betydning for synet.
- fremstilling, tilpassing og distribusjon av optiske hjelpmidler.
Optikeren er den eneste yrkesgruppe i Norge, foruten leger, som har lov til å utføre disse arbeidsoppgavene.
En optiker skal ikke bare oppdage synsfeil, men også gi hjelp og legge forholdene til rette for en optimal utnyttelse av synsevnen. Dette setter krav til så vel praktisk arbeid som teknisk og vitenskapelig utdanning.
Sentralt står det å utføre en synsundersøkelse og tilpassing av hjelpemidler; briller, kontaktlinser og svaksynthjelpemidler. Optikere må dessuten ofte vurdere pasienter i forhold til medisinske problemer, og samarbeider med annet helsepersonell f.eks. øyeleger.
Et nytt og spennende arbeidsområde for optikeren er optometri og ergonomi; spesielt i forbindelse med synsintensive arbeidsplasser i industrien og på dataarbeidsplasser.
Tilpasning av kontaktlinser i Norge forbeholdt optikere med spesialistgodkjenning innenfor dette området, leger og annet helsepersonell i henhold til forsvarlighetsprinsippet.
I den senere tid har en del optikere i Norge videreutdannet seg innenfor blant annet anatomi, fysiologi, nevrologi, og farmakologi slik at de har oppnådd internasjonalt nivå og mastergrad (MSc) innenfor faget optometri.
Optikere har dessuten på bakgrunn av sitt utdannelsesnivå sett det naturlig å engasjere seg i større og større grad i både corneal og intraokulær styrkekorrigerende kirurgi, – da i nært samarbeide med kvalifiserte øyekirurger.