Nærsynthet

Nærsynte personer karakteriseres gjerne ved at de “sliter” og “myser” for å se på lang avstand. – De leser godt på nær, men må gjerne sitte helt inntil TV, og har problemer med å kjenne igjen andre på gaten.

Nærsynthet oppstår som regel i puberteten eller i skolealder fordi øyet vokser i likhet med resten av kroppen. Øyet vokser seg for stort og dypt i forhold til linsesystemet. Så lenge kroppen vokser, vokser også øyet, og i denne perioden kan nærsyntheten øke raskt.

 

Bildet på netthinnen (øyebunnen) må være skarpstilt for at vi skal se skarpt. Ved nærsynthet brytes lyset til et punkt foran netthinnen og det vi ser på avstand blir uklart. På nær vil en nærsynt person se like godt, – eller kanskje til og med bedre enn andre.

 

Synet bør kontrolleres regelmessig ved nærsynthet da små økninger gir store utslag på synsskarpheten på avstand, og dette kan ofte være vanskelig å oppfatte selv. Ved en nærsynthet på -1.00 vil man i en skolesituasjon få vanskeligheter med å lese på tavlen, og man vil også som regel se for dårlig til å ha lov til å kjøre bil uten at man benytter briller eller kontaktlinser.

  • Er nærsyntheten – 1.00 vil man se klart i området inntil 100 cm. fremover
  • Er nærsyntheten – 2.00 vil man se klart i området inntil 50 cm. fremover
  • Er nærsyntheten – 4.00 vil man se klart i området inntil 25 cm. fremover
  • Er nærsyntheten -10.00 vil man se klart i området inntil 10 cm. fremover

Ved høy grad av nærsynthet bør man i tillegg foreta regelmessige kontroller av øyenbunnen hos øyelege da dette enkelte ganger kan medføre strekkskader i øyets netthinne.

 

Hvordan korrigeres nærsynthet?

Nærsynthet korrigeres med konkave glass (spredelinser) for å oppheve den for sterke brytningen øyets linse har i forhold til øyets dybde.

 

Disse glassene er tykkest i kanten og tynnest på midten.

 

Nærsynthet kan også korrigeres med kontaktlinser, laser og IOL.